Okei, vil dere vite noe eller? Vaskemaskinen min er ødelagt! Det er faen meg tredje dumme, teite, idiotiske tingen som skjer med drittleiligheten min på EN UKE! Jeg får snart spader….

1. Forrige torsdag gikk en sikring, og strømmen var borte i halve leiligheten i over et døgn.

2. Vi hadde ikke dusj fra søndag til tirsdag fordi huseiermannen alltid må leke handyman og fikse alt selv, til og med sette inn nytt dusjkabinett.

3. Vaskemaskinen er ødelagt når tidenes storvask står for tur…. Den knappen man kan stille inn program og skru av/på vaskemaskinen med er helt løs og funker ikke til noe annet enn å vri vilt rundt.

JEG BLIR LITT SÅNN HER:

Ja, det er sant: GAL! Jeg måtte ta det litt lite, så dere ikke skulle bli helt overveldet.

Ellers så har det vært en ekstremt koselig dag med lengesoving, Pokèmon-GameBoyspilling og å finne ut via Facebookstatuser hvordan været har vært. Hurra! Også har jeg og Pål vært hos Heidi og Preben sammen med Christian og Johanne (som endelig har begynt å blogge igjen!) Der spilte vi (Pål, Preben og Christian) et teit krigsspill, laget blåbærpai som så ut og smakte som innvoller/diarè (Christian laget den, altså), laget muffins (jeg!), spilt Monopol (litt) og spilt CRASH BANDICOOTskytepåhverandremedkuleting-spill. Hurra! Jeg og Heidi vant nesten i Monopol, og jeg vant nesten på Crash.

Er det fordi jeg er syk og en kjedelig blogger? HÆ? Jeg ligger her og gråter!!!! (Eh, nei…) Jeg la nettopp merke til at en eller annen har sluttet å følge meg på Bloglovin’ og fikk et anfall her. Neidaaaa. Altså… Dere får lov. DETGÅRBRA!

En positiv ting med at jeg er syk er at jeg har fått masse tid til å spille på GameBoyen jeg fikk/fikk låne av Pål. Jeg spiller Pokèmon! Først begynte jeg på Pokèmon Blue, men så satt jeg meg fast så jeg gikk over til Pokèmon Gold. Haha, slu, nei?

( Bilde )

Se så søte da! Jeg valgte den til venstre. SE MAMMA, jeg er ikke for stor til å få Wii til jul!

Er jeg ikke heldig? Enten svineinfluensa eller halsbetennelse. Har hvertfall vondt i… alt! På morgenen i dag greide jeg ikke å snakke en gang.
Jeg vil at Moltepus skal komme inn å trøste meg!

Vel, i dag skal jeg se Twilight! Jeg trodde aldri jeg skulle glede meg sånn til å se den, men, jeg innrømmer det, jeg gleder meg! Synes fortsatt at Robert Pattinson (eller wtf) passer bedre som Cedric og at det virker veldig slitsomt å være så forelska som de to folkene er, men har fått høre at han forlater henne etter 20 minutter, så… Overlever vel?! De er jo skjønne, da.
</spoiler>

Jeg har egentlig Narnia-feber nå, etter at jeg så Prince Caspian og ble forelsket i musikken, så så jeg The Lion, The Witch and the Wardrobe og ble enda mer forelsket og nå har jeg blitt skikkelig “fangirl”. I går satt jeg og så på bloopers og behind-the-scenes-klipp på YouTube, bilder på Google, intervjuer og gud veit hva. De er så skjønne alle sammen! Jeg fant også ut at det kommer en ny film om et års tid; Reisen til det Ytterste Hav eller The Voyage of the Dawn Treader på originalspråket. Dermed fant jeg ut at det var på tide å blåse støvet av boken min med Legenden om Narnia, alle bøkene, og lese i vei. Jeg er nå cirka halvveis i boken (altså Reisen til det Ytterste Hav) og har planer om å lese resten av bøkene også. Tidligere har jeg bare lest Legenden om Narnia, og Løven, Heksa og Klesskapet, men nå må jeg snart lese Prins Caspian også, og Sølvstolen og Den Siste Striden. De er veldig spennende, men de er dessverre litt kjedelig skrevet. Hvis det gav mening? Sikkert ikke, men likevel. Slenger med en litt morsom blooper/behind-the-scenes-ting fra YouTube:

HURRA! Syntes den var ganske vittig. “I’m not crazy!”

PS. IDA; Gi lyd! Haha.

I stad mens jeg var i butikken, bestemte strømmen seg for å gå. Og neida, ikke på den vanlige måten der den er vekk i en halvtimes tid også kommer tilbake og alt er bare velstand. Jeg kom hjem og syntes det var merkelig at det ikke var strøm i gangen, badet eller stua men bare på kjøkkenet og soverommet, så etter å ha gått rundt hele leiligheten og skrudd av og på ting og brytere, gikk jeg i sikringskapet og sjekket. Det viste seg at det hadde gått en sikring, og siden jeg er sikringsbyttingsmester, bare byttet jeg den og forventet at strømmen skulle komme på. Men den gang ei! Strømmen kom ikke på. En ny runde med trykking og skruing av og på av ting, før jeg prøvde å bytte alle sikringene bare for sikkerhets skyld. Da hadde strømmen vært borte i nesten en time, og jeg begynte å bli desperat. Jeg ringte mamma, pappa, huseieren og sendte melding til sønnen til de jeg leier hos. Ikke noe svar. Det gikk så langt at jeg la meg på sofaen og sippet fordi jeg følte meg alene og hjelpesløs og HATER å være uten strøm, mens jeg forbannet leiligheten opp og ned og i mente og ropte på mamma. (Haha, bare nesten.) Jeg dro på Spenst, på Harebakken for å kjøpe litt “stakkars-meg-ting” til meg selv og kom hjem. Fortsatt hadde det ikke skjedd noe mirakel. En ny ringerunde, fikk tak i noen folk men ingen kunne hjelpe. Den endte med at jeg koblet PCen til stikkontakt på kjøkkenet, varmeovnen i stikkontakt på soverommet og tente masse stearinlys. Det var koselig, men man blir jo lei av PCen til slutt også. Tilslutt fikk jeg endelig hjelp av sønnen til huseierene, og han ringte mora som ringte en venn som kom å så på det. Han klønte litt rundt om kring og gjorde akkurat det samme inni sikringsskapet som jeg hadde gjort (så det ut som) men han fikk da strøm til slutt! Men så viste det seg at sikringen til soverommet og kjøkkenet hadde blitt ødelagt, så nå har vi ikke strøm der. Heldigvis har komfyren, varmtvannsberederen og kjøleskapet egen sikring! I morgen kommer elektriker for å fikse den gåene kretsen, også blir det bare velstand igjen.

Slenger med et bilde av verdens søteste Molte som koste seg i mørket. Jeg er jammen glad for at jeg har fri i morgen også. Stressende dag med tid til alt annet enn skolearbeid – det må tas igjen i morgen, dessverre. Selvom jeg bare har forsiden, muligens en stemningscollage og litt ferdigstilling samt belysningsplanen igjen før jeg har nådd målet mitt for uka (å være ferdig med alt unntatt håndtegninger) føles det dritmye ut akkurat nå. Sukk.

Takk for søte kommentarer på historien min. Det er veldig godt mottatt hvis noen av dere vil leke redaktører/kritikere og komme med konstruktive kommentarer altså! Jeg har ikke fått skrevet noe mer i dag, er igrunn litt stressa for har to skoleoppgaver og har ikke fått gjort noe på de i dag heller.. Spiste middag, fikk kjempevondt i magen, lå på sofaen et par timer også endte det med at det ble “for seint”. Jada.. I morra er det jobbe, jobbe, jobbe med skole. Jeg må være ferdig med alt unntatt håndtegninger denne uka har jeg bestemt meg for.

Jeg så “Legenden om Narnia – Prince Caspian” i går, og har etter det blitt helt hekta på musikken! Harry Gregson-Williams er virkelig genial. Sitter her og hører på en av sangene fra soundtracket nå, og det er nesten så jeg begynner å grine. Gjett hva jeg skal høre på når jeg skal sove på bussen i morra, da! Den ene tingen som gjentar seg hele tiden i mange av sangene er så n y d e l i g! (Dere skjønner hvis dere hører!) Jeg lastet ned soundtracket til “The Lion, the Witch and the Wardrobe” også, jeg trodde jeg hadde det, men sånn kan det gå. Gleder meg til busstur i morgen!

Jeg lastet også ned soundtracket til “Pirates of the Caribbean – The Curse of the Black Pearl” (som jeg elsker) og hele soundtracket til Ringenes Herre, og jeg må si at Klaus Badelt (PotC) og de mange artistene på Ringenes Herre-soundtracket også er ganske gode, tihi.

Å, nå kom den vakre delen igjen. DØR innvendig av glede!

Ja, jeg bestemte meg for å poste en “smakebit” på det jeg har fått inspirasjon til; Å skrive! Jeg vet ikke hva det blir til, men jeg merker at jeg hadde blitt gal hvis jeg ikke hadde skrevet på historien. Here goes:

De fem

Marlo våknet brått og satt seg opp i sengen. Det var ikke første gang, så absolutt ikke. Drømmen.. Den virket så utrolig ekte. Altfor ekte til at en liten gutt fikk sove etterpå. Han merket tårene sildre nedover kinnene og ble litt flau. Han var stor gutt, han skulle ikke gråte. Han lente seg forsiktig utover køyekanten og kikket ned på køya under seg.
“Janina….?” hvisket han. Tårene hadde stilnet litt og han tørket ansiktet med ermet.
“Janina!” hvisket han litt høyere. Janina mumlet og sukket og snudde litt på seg. Marlo bestemte seg for å klatre ned, og kravlet under dyna hennes.
“Var det den drømmen igjen, Ma?” mumlet Janina i halvsøvne.
“Ja“, svarte han, “denne gangen hadde han den masken på seg igjen.”
“Det var ikke ekte, Marlo. Det var bare en drøm!” Janina trakk ham inntil seg og la armene godt rundt ham “Du kan sove igjen nå.”
Marlo krøllet seg sammen inntil henne. Han merket den jevne, beroligende pusten hennes i håret og tenkte at han hadde verdens beste storesøster.

I virkeligheten var de ikke søsken alle sammen. Maia og Timmy var biologiske søsken, og det samme var Janina og Rulle, men de kunne like godt vært av samme kjøtt og blod alle sammen. De var en liten familie. De fem barna visste ikke hvordan de hadde endt opp der de var. De hadde bare funnet hverandre. Marlo husket bare at han våknet opp på et rart sted, i skogen under de høyeste trærne han noen gang hadde sett. De så nesten ut som i drømme. Sollyset flommet så vidt gjennom de enorme trekronene og skapte et nærmest spøkelsesaktig lys. Det merkeligste var at det hadde føltes helt naturlig. Han var ikke redd, ikke i det hele tatt. Han følte for å rope.
“Maiaaaa!” ropte han så høyt han kunne. “MAAIAA!”
Så utrolig merkelig. Han visste ikke en gang hvem Maia var, han kjente ingen som het det og hadde aldri gjort det heller. Før nå.

Så. Hva tror dere? Jeg har ikke lest gjennom dette siden jeg skrev det, så hvis det er litt rar setningsoppbygging eller skrivefeil, så bare overse det. Tihii. Den har blitt på åtte sider til nå, og det er fortsatt masse skildringer å fikse på så den burde vel egentlig vært på 12-13 sider, men jeg er fornøyd. Historien blir.. spennende! Det er gøyå sitte å finne på mens jeg skriver og merke hvordan idèene utvikler seg hele tiden.

Å, for en heeerlig helg! I går jobbet jeg forsåvidt i ni timer, men etter det fikk jeg besøk av Heidi og Preben og søte Smokey, hunden til Preben. Molte syntes ikke Smokey var særlig søt, men de godtok hverandre til slutt, bare se her:

Og ja, Smokey er en chihuahua (eller noe) og Molte er større enn han. Hihi!

I dag startet slapt med å prøve å jobbe litt med prosjektet, og i tre-tiden skulle jeg og Pål gå tur med Heidi, Preben, Johanne og Christian, noe som endte med å gå i 20 minutter også tilbringe resten av kvelden hos Heidi og Preben med taco, film, te, Safarikjeks og PS3 med nedlastet Crash Bandicoot-spill. Kjempekos!

Jeg har også fått inspirasjon til noe.. litt uvanlig til å være meg. Jeg veit ikke helt om jeg vil fortelle om det eller ikke, i tilfelle jeg mister inspirasjonen eller ikke gidder mer. Får se neste gang jeg blogger!

Har dere hatt en fin helg?

Da jeg våknet i morges, så det sånn her ut:

Vel, ikke akkurat sånn her, det var mye bedre kvalitet (loolll, disse er tatt med mobilkamera gjennom et bilvindu i fart) og det var morgen og mørkt. Men dere skjønner tegninga; Det var (er) snø, og jeg døde ikke av hat. Jeg ble faktisk ganske varm og god inni meg. Det føltes litt som om jeg var liten og det var julaften. Skikkelig uvant, men veldig deilig å ikke hate snøen! Merker bare at jeg trenger vintersko, skjerf, lue og votter..

Nå er jeg nesten ferdig med julegavene også. Jeg har bare Pål, Christian og Joakim igjen! Det er.. sinnsykt deilig på en måte og stressende på en annen.. For det første, er alle disse gutter, og gutter er vanskelige å handle til. For det andre, Pål sin julegave blir den dyreste. Men jeg overlever vel, tror dere ikke? Jeg gleder meg til jul.

Frister ikke å sette seg ned med ArchiCad og skissebok når en H&M-katalog og det nye BoNytt lå i postkassa og (smarte, smaaarte) jeg kjøpte Maison Interiør i butikken..

Sukk! Men 2/3 av dette er praktisk talt research, så kanskje jeg ikke burde ta det så tungt?