Rart menneske
januar 31, 2008Jeg er et rart menneske. Jeg blir såret av den minste ting, og reagerer på ting så forskjellig fra andre.. OK, alle mennesker er forskjellige men jeg er bare.. Rar!
For eksempel; Noe av det som sårer meg mest her i verden er at folk jeg bryr meg om 1) ikke tar telefonen når jeg ringer eller 2) ikke svarer på meldinger jeg sender. Hvis jeg ringer/sender melding til noen så betyr det som regel at jeg faktisk lurer på det jeg spør om, eller at jeg vil vite hvordan det går med mennesket. Pluss jeg føler at folk bare tar meg for gitt og “svarer når de selv gidder”.
Et annet eksempel er at jeg legger skylden for alt, ja, alt som skjer, over på meg selv, men bare de dårlige tingene. Til og med ting jeg ikke kan styre om går galt eller ikke pusher jeg over på meg selv. Jeg vet at det er feil, men jeg er bare sånn. Jeg vil at de personene jeg bryr meg mest om skal ha det beste her i verden, og derfor er jeg så lett å såre. Jeg gir alt av meg selv til mennesker jeg forguder. Alt. Og jeg forventer ikke mye tilbake, jeg vil bare vite at de også bryr seg om meg. Det er alt jeg krever.
Huff, jeg føler meg så dust nå. Men jeg må få det ut. Jeg takler ikke å leve sånn som jeg gjør nå, splittet mellom to verdener. Heldigvis slipper jeg å velge så veldig mye lenger. Nå skal jeg jo snart flytte. Endelig.


